Flua og byen

For etpar år siden kunne vi lese i lokalavisene at «ekspertene» hadde funnet ut at tuneflua har lært seg å leve med Glomma, at flua er tilpasset et liv i Glomma. Der la den sine egg, sa «ekspertene», som likevel la til at de hadde tro på en snarlig «seier».

Også i år har «ekspertene» vært på banen med sine sedvanlige meldinger om «ny kunnskap» og «forbedrede metoder», men kanskje noe spakere i år enn tidligere.

Det årvisse lokale spelet «Krigen mot Flua» har druknet litt i nyhetene om de siste utslippene fra Borregaard fabrikker, som drepte ti mennesker i vårt distrikt.

Borregaard har jo vært en hjørnestensbedrift i Sarpedistriktet siden grunnleggelsen på 1700-tallet.

Den viden kjente Sarpsfossen, som trakk til seg poeter og malere fra hele Nord-Europa på grunn av sin ynde og villskap, ble dengang temmet og utbygd for å gi liv til industrien og volum til noen få feite lommebøker.

Borregaard ble trykket til den gamle byens hjerte, og nøt godt av fordeler som skattefritak og vedvarende positiv omtale i byens presse, til tross for sine dødelige utslipp til luft og vann.

Før fossen oppsto under landhevingen etter siste istid, rant Glomma ut i havet her. Da var man ikke plaget med folk fra Fredrikstad og Rolvsøy og Greåker. Men tuneflua var nok allerede etablert i vårt kjære vassdrag, der den hver midtsommer slapp seg løs i forbindelse med vårflommen.

Med byggingen av Borregaard fabrikker ble det grunnlag for en viss befolkning i Sarpedistriktet. Og det er nettopp Borregaard og befolkningen som er opphavet til vår tids patetiske «Krig mot Flua».

Tuneflua hører jo som kjent til en knottfamilie som slett ikke er stedegen for Stor-Sarpsborg. Nei ingenlunde, den er ikke engang spesiell i vårt eget hundreårgamle kongerike.

Det eneste som gjør tuneflua spesiell, er ikke selve tuneflua, men ansamlingen av fast bosatte mennesker like ved den lystige krabatens hevdvunne klekkeområder.

Slik sett kan det anføres at menneskene – ved Borregaard fabrikker – før den perspektivløse «Krigen mot Flua» ble erklært, har skamfert den vakre, viltre, maleriske Sarpsfossen, som i sin tid ga navn til byen, før de i hopetall slo seg ned og satte seg til rette i hager og parker, der noen altså lot seg sjenere av vår summende, livsbejaende venn.

Vi har tidligere gjennom våre skriverier vist hvordan flua har vært sentral i både grunnleggingen av byen ved Sarpsfossen, for den norske kongerekka og for reisningen av Håkonshallen i Bergen, i tillegg til å være en konstant kilde til kåtskap og løssluppen kjærleik for alle som bor i distriktet.

Vår oppfordring går derfor i år igjen ut til alle sarpinger, vartinger, tunesere og skjebringer: Sett piazawakostene igjen i garasjen og gakk ut til traktene rundt Sølvstufoss, til hager og parker rundt Midtsommer, og nyt de varme sommerkveldene i luftige benklær og bar overkropp i selskap med flua og dine kjære!

Og skulle du mot formodning av en eller annen grunn ikke være interessert i fluas potensfremmende summing, ja så er det jo bare å holde seg innendørs noen skarve kvelder.

Eller dra til Fredrikstad!

Med vennlig hilsen
Tunefluas Venner
http://flua.blogspot.com/